Åpningstale

Det ville være fint om alle nå fant en de kunne holde i hånden.

Vi er i sorg.

Det er en annerledes sorg. Den føles så sterkt, men er så vanskelig å uttrykke.

For – Hvordan kan vi lage oss tanker om det utenkelige?

Hvordan kan vi finne ord for tankene som ikke lar seg tenke?

Hvordan kan vi si noe om det, når ordene vi kjenner vi har bruk for, ikke finnes?

Bare dette kan vi si:
Vi er i sorg.

Sorg over tapte liv.

Sorg over sorgen til de som har mistet noen av sine kjæreste og næreste.

Sorg over vår egen arts kapasitet for ondskap og ødeleggelse.

Sorg over de tankene vi tenkte, før vi fikk innsikt i hva som faktisk hadde skjedd.

Sorg over ett menneskes endeløse serie av feiltanker.

Sorg over vår egen tilkortkommenhet, når vi skal finne ord for alt dette.

Sorg.

Sorg.

Kan vi nyte da?

Midt i sorgen har vi selvfølgelig spurt oss selv
om dette var tiden for en nytelsesfestival.

”Noen”, sier psykiater Skårderud, ”blir ensomme ulver på nettet.
Der finner de andre ensomme ulver, og så jager de i virtuelle flokker.”

Ensomheten, aleneheten, isolasjonen er en av forutsetningene
for frykten og ondskapen.

Samvær er motgift.

Samvær med andre gir oss en mulighet til å se
livet og tilværelsen fra flere synsvinkler.

Nei da, jeg tenker ikke bare på de store linjene:
Ideologiene, de politiske retningene, krigen og freden.
Jeg tenker også på de små tingene: Historiene om de gode sausene, den lekre fisken, de lange myke kveldene, de kjærlige berøringene, de små betroelsene.

Samvær er motgift mot feiltenking, fordi vi kan supplere og korrigere hverandre.

Nytelsesfestivalen er samvær.

Da treffer vi de vi ellers sjelden eller aldri ser.

Festivalen er for Grimstad beboere og deres venner.
Vennene har blitt flere, det gjør samværet større og synsvinklene mer mangfoldige.

”Kinesere”, sies det, og jeg føler ingen trang til å si imot,
”foretrekker å løse konflikter mens de spiser”.

Man blir vennligsinnet av å spise, man blir kjærlig og fredelig av
gode samvær rundt gode bord der gode ting kan nytes.

Nytelsesfestivalen er for alle som liker å nyte i flokk,
samtidig som vi kan se på hverandre og holde hverandre i hendene.

Den er motgift fordi den har kjærligheten til det gode som ledestjerne.
Her råder ikke frykten, men den store, mangefargete sanseligheten.

Vi er stolte av vår festival.

Stoltheten løfter sorgen.

Vi ser at der mennesker står sammen, forsterkes det gode og gamle,
samtidig som nytt blir til.

Derfor skal vi ha vår festival.

Vi skal møtes, ta på hverandre, klemme hverandre, si hyggelige ting til hverandre.
Vi skal engasjere sansene våre.

Vi skal lage en serie av små, vakre øyeblikk
som kan legge seg som et teppe over de døde.