Kvaliteten ved å være menneske er universell!

Det er mer som forener enn som skiller oss!
Kan vi nyte i skyggen av terrorangrepene den 22. juli? Vi har sett at vi er en nasjon som møter terror med åpenhet, og at vi ikke vil la oss styre av frykt og hat.
Nytelsesfestivalen har som grunnidé å kvalifisere det menneskelige og utvikle det gode i oss. Krig og terror er dårlige redskaper, nytelse og samvær fungerer langt bedre!
Vi trenger å åpne opp for nye måter å gjøre ting på, og vi trenger å se at grunnleggende sett er vi alle i samme båt, og at vi ikke trenger å være hverandres fiender.
Som mennesker er vi preget av større likheter enn forskjeller.  Menneskelige kvaliteter er universelle, men vi kan ha ulike måter å kultivere dem og ta vare på dem på. Likhetene gjør det mulig for oss å forstå forskjellene. Kulturer og religioner er systemer som mennesker har utviklet for å ta vare på grunnleggende verdier som kjærlighet, samhold, solidaritet, omsorg, fellesskap. En klok mann sa at en ikke skal være så opptatt av kultur eller religion, spør heller etter lengsler og behov, da vil du få svar som du kan forstå!

Vi må tilpasse oss nye situasjoner
I dagens situasjon er det en enorm bevegelse av mennesker rundt om på jorda, mennesker bosetter seg på nye steder, og må tilpasse seg nye skikker og nye miljøer.  Når vi bare reiser som turister, kan forskjellene fremstå som eksotiske og spennende, men når en skal bosette seg permanent under nye himmelstrøk, kan en kan trenge hjelp til å forstå de lokale skikkene, og grunnene til at de finnes.

Grunnleggende menneskelige behov
Vi har alle grunnleggende behov for trygghet, for å spise oss mette, for å være sammen med familie og venner. Lenger opp på behovshierarkiet kommer behov for kjærlighet og behov for å realisere seg selv. I mange land er dette gode verdier, som ikke er tilgjengelige for alle. Når menneskene begynner å begrense tilgangen til det gode liv, bunner det ofte i frykt for å miste. Man kan være redd for å miste sine privilegier, og bygger systemer for å begrense andres tilgang til godene.
Ofte er det lite rasjonelle grunner for å opprettholde undertrykkende og ekskluderende  systemer, og det blir viktig å analysere frykten og finne alternative veier til trygghet.

I møte med andre kan vi lære om oss selv
Det kan være nødvendig å la seg utfordre av folk med annen bakgrunn for å se svakhetene ved våre egne systemer. Israelere er ofte forbausende blinde for sin egen undertrykkelse og trakassering av palestinere.  En kvinne som kommer fra Armenia forskrekkes over at vi i Norge lar barna være så mange timer om dagen i barnehage, og at vi overlater våre eldre til institusjoner.  Vi tror kanskje at vi representerer verdens beste samfunn her i Norge, men sannsynligvis har vi mye mer å lære av andre kulturer. Vi har stor demokratisk frihet i Norge, men vi har laget et byråkrati som gjør at systemene som vårt samfunn er avhengig av blir altfor rigide, og de humanistiske verdiene som vi er stolte av å ta vare på, blir uthulet.  Mennesket er i stand til å utøve skjønn som tar hensyn til utrolig mange flere faktorer enn en hvilket som helst datasystem kan romme. Dersom vi skal sikre rettferdighet ved hjelp av kontrollsystemer, er vi på farlige veier. Det som er aller mest grunnleggende i en kultur, er at vi utvikler mennesker som vil det gode, ikke bare for seg selv, men for det samfunnet som vi er avhengige av.

Hva er det som kan true de humanistiske verdiene?
Det er mange faktorer som kan true våre humanistiske verdier.  Mennesket er en fantastisk ressurs, både fysisk, intellektuelt og følelsesmessig, men er også sårbart. Det er derfor viktig å forstå hva som kan ligge til grunn for at noen mennesker kan blir farlige, og utvikler holdninger som undergraver frihet, rettferdighet og solidaritet.
Noen faktorer som kan ha betydning er isolasjon, som kan føre til utvikling av feiltanker, ulike meninger om hvilke metoder som brukes for å oppnå en felles verdi, og traumatisering, som fører til mindre fleksibilitet i forhold til å utvikle strategier for å mestere utfordringer.

Feiltanker kan utvikles gjennom isolasjon
Den 22. juli 2011 lærte vi hvilke grusomme konsekvenser feiltanker kan få! Feiltanker kan utvikle seg midt i blant oss. Feiltanker er tanker vi kan forstå som nattlogikk: Det er den typen tanker som gjerne utvikler seg i vargtimen, sent på natten, mens vi er som mest frakoblet våre omgivelser.  Feiltanker utvikler seg i isolasjon, der de ikke blir utfordret og korrigert. Isolasjonen kan representere en gruppe mennesker som dyrker de samme idéene uten å åpne for andre perspektiver. Tankene blir korte, logikkene blir enkle. Fremmedfrykt er en slik kort og enkel logikk, og en typisk feiltanke.  Et eksempel er at man tenker at en gal muslimsk morder er farlig fordi han er muslim, men en gal kristen morder er farlig fordi han er gal.  Istedenfor å argumentere mot denne logikken, må den åpnes opp. Det er viktig å stille nye spørsmål for å slippe til nye tanker, mer luft og skape større rom å tenke i.

Vi trener gode metoder for å nå det gode liv
Mange som kommer til Norge kommer fordi de flykter fra vold, terror og krig, fattigdom, uverdighet og fremtidsløshet. De fleste som flykter har et håp om noe som er bedre, og de har sine drømmer og visjoner om et bedre liv.  Det som ofte blir vanskelig, er at de metodene de har tilgang til ikke fungerer. Mange vil bare skaffe seg en utdannelse, en jobb og gjøre et ærlig arbeid, men erfarer at de blir stoppet fordi de har et for fremmedklingende navn, de møter nordmenns fremmedfrykt, som bidrar til at de ikke får ta del i den norske sosialiseringsprosessen.
Dersom vi som har bodd i Norge en stund, tok ansvar for alle våre nye medborgere, og utvekslet erfaringer, ville vi sannsynligvis merke at vi ble beriket, utfordret og klokere. Samtidig måtte vi bevisstgjøre oss selv hva det er ved vår kultur som er bra, og som vi gjerne vil ta vare på og utvikle videre.  Mens vi selv ble beriket, ville vi også bidra til at de som kommer, får del i den sosialiseringsprosessen som vi har fått gjennom morsmelken. Vi ville alle bli nødt til å se våre egne tanker i et nytt perspektiv. Det er ikke nødvendigvis slik at innvandrere skal integreres blindt og bli slik nordmenn ”alltid har vært”, vi må også se at sosialiseringsprosessen er en åpen prosess, som blir rikere når vi åpner opp.

Traumatisering kan føre til ensporethet
Altfor mange som flykter fra krig og fattigdom har hatt traumatiske opplevelser. De har sett sine nærmeste bli voldtatt og drept, mange har blitt voldtatt  og torturert selv. I forhold til å møte ekstreme traumatiske situasjoner, har vi overlevelsesstrategier som har hjulpet oss som art til å overleve grusomme hendelser: Vi kan slåss, vi kan flykte, eller vi kan late som vi ikke finnes (fight, flight, freeze). Mennesker som er traumatiserte, kan være preget av disse strategiene også i situasjoner der det ikke er noen fare, og da er disse strategiene ofte lite hensiktsmessige. Det er lite hensiktsmessig å slåss når noen rekker frem en hjelpende hånd.  Det er ikke så lurt å flykte når noen viser deg kjærlighet.  Mange mennesker opplever ikke at dette er noe de kan velge. Stilt overfor overgrep og tortur er det tryggest å ”bli borte” for å slippe å oppleve grusomheter. Det kan være et møysommelig terapeutisk arbeid å finne frem til den tryggheten som for andre en selvfølge, og som er grunnlag for en fleksibel og åpen holdning.

Vi må lære å forstå den andres frykt
Vi opplever en sterk muslimfrykt i vårt samfunn – kanskje vi burde studere denne litt nærmere?  Islam er en kultur som diskuterer med seg selv hvordan veien går videre i forhold til kvinnefrigjøring, åpenhet i forhold til andre kulturer, seksualitet, kunst og andre elementer ved vestlig kultur som er fremmede for islam. Mange som forsvarer islamske verdier reagerer med rette på negative trekk ved vår vestlige kultur: Moralsk forfall – som ikke nødvendigvis har noe med seksualitet å gjøre, men handler om individuell frakoblethet, som innebærer at en opplever at det er likegyldig hva en gjør, ingen bryr seg. Likegyldighet utvikles til selvopptatthet, egoisme, og manglende evne til å vise omtanke eller omsorg. Dette vil de fleste være enige om er dårlig moral.  Når islamske ledere kritiserer vestlig kultur, er det ikke nødvendigvis de verdiene vi vil fremholde som viktige de kritiserer, men sider av vår kultur som vi kanskje ikke ser selv: Misbruk av rusmidler, seksuelle overgrep, manglende omsorg og oppløste familier. På sin side kan de muslimske lederne være blinde for sin egen kulturs svakheter, som springer oss i øynene: Tvangsekteskap, omskjæring av kvinner, autoritetsdyrking, fysiske avstraffelser som steining.

Det gode samfunn bygger på menneskelighet
Det gode samfunn tar utgangspunkt i hva det er som gjør det godt å være menneske: Det er godt å oppleve trygghet – det gjør at vi ikke trenger å forsvare oss, og bidrar til at det er trygt å åpne opp. Det er godt å føle seg elsket, det bidrar til at vi kan være rause i forhold til å anerkjenne andre. De er godt å være respektert for den man er, det innebærer aksept av at vi er forskjellige. Det gir rom for mangfold. Det er godt å kunne bruke sine sanser og smake, lukte seg frem til det gode. Vi kan trenge hjelp til å bevisstgjøre oss og utvikle våre sansekvaliteter.

Trygghet gir rom for fleksibilitet
Det er frykten som forbyr, som stenger tanker inne, som bidrar til utvikling av feiltanker, som skaper enkle løsninger, og som kan tro at vold er en metode for å skape trygghet og fred. Istedenfor mer frykt, forbud og stengsler, kan vi åpne opp, angå hverandre, bry oss om hvorfor andre er som de er, gjør som de gjør. For å unngå utvikling av feiltanker, trenger vi å tenke tankene helt ut.
Det er viktig å skape rom for nye tanker og nye uttrykk – er det noe vi misliker, kan vi spørre til vi forstår hvorfor andre kan like det, eller til vi selv åpner øynene og kan se kvaliteter vi ikke så før.
Vi trenger et åpnere og rausere samfunn, vi trenger møteplasser, steder for gode samtaler der vi kan oppleve respekt og nærhet.
Vi trenger å møtes i rammer der det kjennes godt å være menneske!

Hilsen Nytelseskomiteen 2011