Den kompetente nytelse

Nytelsesfestivalen 2002

Isabel Allende påpeker, i sin selvbiografi “Afrodite”, at fråtseri og utukt er de eneste dødssyndene som det er en viss stil over. En slik uttalelse kan lett oppfattes som en fullkommen videreføring av klassisk hedonisme, hvor formålet med all handling er å oppnå størst mulig nytelse for personen som handler.

Den klassiske filosofen Epikur (342-270 f.Kr.) regnes – om ikke helt med rette – som opphavsmannen for hedonismen. Epikur var selv en av de første dokumenterte livskunstnere og forkynte betydningen av sjelens ro og kroppens sunnhet for et godt liv. Om man skal tro kildene, var det først hans etterfølgere, epikureerne, som tok det helt ut med sine epikureiske eksesser hvor definisjonen av nytelse lå helt åpen for den enkelte. Hedonismen selv setter ingen normer og har ingen moral, så praktisk sett kan man gjerne karakteriseres som hedonist om man oppnår nytelse ved å utnytte og plage andre.

Adressa har i den siste uken trykket flere leserinnlegg som i store ordelag angriper ideen om en “Nytelsesfestivalen” i Grimstad, med stil og ordbruk som tyder på at man ser for seg de aller verste former for hedonistisk umoral i full utfoldelse på bryggekanten. Religiøse og humanistiske argumenter fremføres i en salig blanding for å overbevise omverdenen om at nytelse nødvendigvis må være synonymt med fråtseri og utukt. I en lutheransk pietistisk tradisjon innebærer et slikt syn muligens en viss logikk, men jeg har svært vondt for å tro at initiativtakerne til festivalen har noe ønske om å demonstrere livsforfall og uhyrligheter for byens befolkning.

For å holde oss i filosofiens verden enda en kort stund: Ideen om nytelse som en viktig del av livet døde ikke ut med epikureerne. Mange senere filosofer har faktisk hevdet at søken etter nytelse er fullt i overensstemmelse med Guds ønske om at mennesket skal være lykkelig. Thomas More mente at det viktigste for mennesket var å søke naturlige nytelser, for å unngå å bli besatt av kunstig luksus.

Nytelse vil ofte ha ulik betydning og bakgrunn for ulike mennesker. Mange vil kunne oppnå nytelse gjennom mat og drikke, erotikk, musikk, litteratur, teater og billedkunst, men lykken kan også komme gjennom meditasjon og samvær med venner, familie og barn. Faktisk tror jeg de fleste lettere vil kunne oppnå nytelse ved å lytte til god musikk enn ved å fråtse hemningsløst.

Jeg skal være enig med et av de synspunkter som er blitt fremsatt av tidligere innsendere: Mange mennesker har, i hvert fall tilsynelatende, mistet evnen til å nyte! De haster av sted gjennom livet, uten sans for opplevelser og nyanser. Alt for mange mennesker ofrer ingen tanke på hvorvidt de spiser posesuppe eller god, hjemmelaget bouillabaisse. De bryr seg ikke om de drikker simpel Liebfraumilch eller en utvalgt årgangsvin, om de har pulverkaffe eller espresso i koppen. Det kan selvfølgelig være at noen faktisk liker posesuppe best, og jeg har full forståelse for at de fleste av oss ofte vil velge hurtige og rimelige alternativer av nødvendighet, men selv gastronomisk nytelse dreier seg ikke først og fremst om å spise mest mulig eller dyrest mulig.

På et hvilket som helst plan vil nytelse grunnleggende dreie seg om å ha respekt og forståelse for det man får, å verdsette livets gleder. Å oppfatte det eksklusive når det ligger foran oss. Nytelsen ved et sparsomt vegetarisk måltid tilberedt med kjærlighet i et av Indias slumområder, både kan og bør være større enn nytelsen (?) ved å stappe i seg en minuttbiff med ihjelkokte grønnsaker, seige pommes frites og slapp saus på en gjennomsnitts norsk veikro, men det kan knapt være tvil om hvor fråtseriet er størst.

Salomos visdom var stor. La meg få avslutte med å sitere fra den apokryfiske Visdommens Bok 2:6.
“Kom derfor, la oss nyte de goder som finnes! La oss få mest mulig ut av det skapte, slik vi gjorde da vi var unge.”

Måtte Nytelsesfestivalen i Grimstad gjøre oss i stand til nettopp det!

Grimstad 5. januar 2002
Svein A. Fosså